Knut Skårdalsmo
- Alder: 50
- Sted:Stjørdal, Norge,
- Yrke: Sivilingeniør
- Bil: BMW 525 xd, årsmod. 2008
- Dekkdimensjon: 225/50-17
- Førerkort: A BE CE DE
- Telefonnummer: 47 480 34 649
Min utdanning- og yrkesbakgrunn er sivilingeniør med motordrivstoffer, forbrenningsmotorer og utslipp fra forbrenningsmotorer som fagfelt. For meg er bilkjøring mer enn bare en måte å komme seg fra A til B på og for å låne et uttrykk fra Sverige er jeg en av de som "gillar att köra bil, inte bara att åka". "Veien er målet" er vel også en måte å si det på.
I studietiden kjørte jeg vogntog (hovedsakelig mellom Trondheim og Oslo) som ekstrajobb både sommer og vinter og jeg har kjørt mye buss på all slags føre. Jeg har også hatt både lett og tung motorsykkel og jeg tror jeg i dag har en fordel som ”privatbilist” av å ha kjørt ulike typer kjøretøy. Ikke det at jeg nødvendigvis har blitt en bedre sjåfør teknisk sett, men ved at jeg lettere kan ”lese” og tilpasse meg trafikkbildet ut fra hvilke kjøretøy som til enhver tid befinner seg rundt meg ute på veien.
For meg er riktig dekkvalg helt essensielt både for min, mine passasjerer og mine medtrafikanters sikkerhet på veien. Om vinteren kjører jeg en del med en stor tilhenger (”skaphenger” med boggi) på slep noe som selvsagt setter ekstra store krav til dekkene på bilen. Tilhengeren har påløpsbrems, men når det er skikkelig glatt kan man risikere at bilen ikke retarderer tilstrekkelig til at påløpsbremsen aktiveres i nevneverdig grad. Da er det bilens dekk som må stå for all nødvendig friksjon til bremsing. God framkommelighet når man har noe tungt på slep er selvsagt heller ikke å forakte .
I Trondheimsområdet saltes det flittig på hovedveiene, men utenfor disse er det veldig mye vinterføre. Saltet vei = bar (våt) vei = relativt godt veigrep sammenlignet med is eller snøføre når temperaturen er omkring null. Egenskaper på typisk vinterføre er derfor det viktigste kriteriet for mitt valg av vinterdekk.